I dag har Bonus fått prøve seg på neseprøve for første gang. For meg har det vært en litt skummel øvelse å begynne på, ikke fordi den nødvendigvis er så vanskelig, men fordi jeg aldri har trent det inn tidligere. De andre øvelsene har jeg trent med Lexie, men neseprøve har vi ikke kommet til.

Når jeg var på lydighetsleir med Siv Svendsen i sommer hadde vi en gjennomgang av de første stegene i innlæringen av neseprøve, så når jeg fikk skrudd sammen stativet i dag var det bare å leite i hukommelsen og komme igang.

Jeg hadde ikke trodd at dette kom til å være noe jeg skulle skrive om i dag, men lille Bonusen overrasker stadig. Det tok ikke langt før hun begynte å skjønne greia, selv om hun prøvde seg med labbene oppå et par ganger, hun er jo vandt til at de skal plasseres alle merkelige steder. Noen ganger blir hun veldig ivrig og stapper snuta ned i alle boksene etter tur, men for det meste er hun hakket roligere enn normalen og snuser over til hun finner den rette.